Det finnes mange bøker om druideværen. The Path of Druidry: Walking the Ancient Green Way av Penny Billington er etter min mening den beste innføringen i OBOD-inspirert druideværen man finner, utenom faktisk å gå gradene i ordenen.

Det finnes grundigere eller akademisk tyngre bøker, men noe av det som gjør Path of Druidry spesiell er at den har en erfaringsbasert tilnærming til stoffet den forsøker å formidle. Dette er ikke en faktabok man skal pugge fra perm til perm. Snarere er det en slags arbeidsbok, med øvelser, oppgaver og visualiseringer som får deg til å ta i bruk sansene og fantasien, til å legge ned boka og gå ut og søke opplevelser og inntrykk.

Dermed formidler den også hvordan druideværen handler om mer enn boklig lærdom, men er en sanselig og erfaringsbasert spiritualitet som handler om å knytte forbindelser med verden omkring seg.

Så er det selvfølgelig ting her jeg er uenig i. Det skulle da også bare mangle, med en såpass udogmatisk spiritualitet som vi her snakker om. Noen vil kanskje savne en tyngre forankring i historisk praksis, eller mene at den blir litt for generell når det gjelder det spesifikt keltiske. Selv synes jeg ikke kjønnsdikotomien i deler av boka treffer meg helt, og er ikke helt enig i beskrivelsen av alle dygdene eller idealene en druide bør strekke seg etter. Men hvis man følger oppfordringene i boka, for eksempel med å gå jevnlig i landskapet der man er, observere det og besjele det, vil også det du henter ut av å jobbe med boka bli din egen lærdom, som er annerledes enn hva noen andre vil få ut av å lese det samme.

The Path of Druidry tar for seg hva en druide og druideværen er, de tre arketypene/gradene bard, ovate og druide, viktige elementer i druidelæra som elementene, årshjulet, måner og stjerner, steiner og dyr, og et veldig interessant kapittel om å bevege seg i landskapet og sanse dets magiske egenskaper. Hvert kapittel er bygget opp rundt visualiseringsøvelser, praktiske oppgaver og studier av den walisiske mytesamlingen Mabinogion.

Penny Billington er en av de sentrale medlemmene av OBOD. Boka utgjør et helt lite bardisk kurs i seg selv. Samtidig har den litt andre innfallsvinkler og måter å nærme seg stoffet på enn det offisielle materialet fra ordenen. Jeg leste denne sammen med mitt arbeid med den bardiske graden, og synes det var en fint tilskudd som gjorde arbeidet mer fullstendig.

Hvis jeg skal anbefale én bok til noen som vil sette seg inn i druideværen, vil det være denne. Men selv om den er lettlest, er det er en bok som utfordrer deg til en hel del arbeid, og som man ikke gjør seg ferdig med i en fei.